Min ultimate treningsøkt?

Hele uken har planen hvert å trene trappeløp i hoppbakken i Holmestrand. 155 trappetrinn en vei, og ja, vi tråkker på hvert eneste trinn!

Min sedvanlige partner in crime bestemte i siste liten at det fantes mer fornuftige (les mindre smertefulle og kvalmefremkallende) måter å finne sommerformen på.

 Da hadde Nicoline allerede spurt om å henge seg på, og økten ble et faktum. Nå hadde jo jeg hvert på kurs i Oslo dagen før, og kjørt 3 harde sykkeløkter der, så jeg hadde på en måte undskyldningen klar hvis dette ikke skulle gå helt etter planen. Problemet med den undskyldningen var bare det at Nicoline hadde fullført et triatlon dagen før….

Med andre ord, undskyldningene til side! Her skulle det jobbes!

Som nevnt i tidligere innlegg er det ved trapp og bakkeløp utroligviktig å varme opp. Vi parkerte derfor bilen 2km unna og jogget i godt driv frem til bakken.

Jeg har aldri løpt trappeløp i så lang og bratt bakke før og grue/gleda meg skikkelig!

-Vi tar vel 5? Spurte Nicoline.

Hun har trent her før. Jeg følte presset.

-Vi tar 6!

Ingen «vi prøver» her i gården nei!

Jeg skal ikke lyve, dette er smertefult! Legger du i for fort kommer melkesyren med det samme, du må finne ditt tempo og akseptere at her er det vinn eller forsvinn.

Pulsen økte jevnt for hver gang opp. Jeg hoppet og spratt innvendig av at jeg faktisk lå forran og dro en triatlonutdøver oppover!

Annonse

 

 5. runden ble vi enige om å dra på det vi kunne for så å kjøre siste runden litt rolig.

Jeg kom meg opp på god tid og var nok ganske nærme makspuls, men ikke heeeelt der.

Siste runde kjørte jeg derfor på igjen! Og jeg skal ærlig innrømme at jeg
krøp

opp de siste trinnene!
DIGG!


Bare liiiit sliten!




Selv om man faktisk kjører seg selv helt i bunn med denne typen trening er det utrolig hvor fort kroppen begynner å hente seg inn igjen!

Litt turning for kamra

Også var vi faktisk klare for å jogge tilbake til bilen!

Min ultimate treningsøkt handler ikke om hvor fort jeg løper, tungt jeg løfter eller hvor mange push ups jeg klarer. Det handler om den følelsen jeg sitter igjen med etterpå!

Når jeg vet at jeg har gjort så godt jeg kan, fra mitt utgangspunkt den dagen! Når jeg har presset meg selv utenfor komforsonen min og mestret litt bedre enn siste!

Da er trening gøy, motiverende og energiskapende- for meg.

Nicoline sin blogg kan dere lese her.


http://nicolinekvam.blogspot.no/

Damen er helt fantastisk!



10 kommentarer

  1. Ina Winther

    wow, du er sykt flink! Så helt forferdelig slitsomt ut

  2. Ina Winther: Trening kan tilpasses alle nivåer. Så lenge du gjør ditt beste er det bra nok 🙂 Det var døden, men det er derfor man blir så innmarri glad når man faktisk har klart det!

  3. Nicoline

    …og tenk etter 7. juli drar du en IRONMAN opp trappene 😉 Veldig inspirerende å trene med ei som er så mye bedre så man virkelig må jobbe… og det værste er at jeg vet du ikke er sånn «vennninne-hyggelig» om jeg hadde sagt jeg var sliten og måtte jogge litt saktere… jeg tror du er litt «PT-slem» og derfor holdt jeg munn og fokuserte på å puste og komme meg til bilen istedet 😉 He he – men det var en helt utrolig god økt og egentlig digg å få kroppen rett ut av komfortsonen med en gang så var det gjort… 😉 DIGG DIGG DIGG!!! Takk for turen!!!

  4. Nicoline: Hehe 🙂 Takk! Tror aldri jeg er vennine-snill jeg har med meg noen på trening 😉 Takk TAKK i ligemåde!

  5. Herregud… Hva er du laget av da?

  6. Tommy: ??? 🙂

  7. Ja, etter den spinning timen du kjørte I går, pluss enda flere spinning timer etterpå, også avslutte med dette…… Er det rart vi dødelige lurer :-D. Bra blogger desiree

  8. Tommy: Tusen takk Tommy! Dere er jo en sprek gjeng! Nytter ikke å sitte å lunke med dere! 🙂

  9. Charlotte

    Du er gaaaaalll!!!! Og vi elsker deg for det!

  10. Charlotte: Hehe. Du er rar 😉

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*