Livet er fult av uforutsette hendelser, ting som går galt, ting som går rett, medgang, motgang, forandringer.
Jeg pleide å hate forandringer. Spesielt forandringer som kom av uforutsette hendelser. I min verden førte sjeldent uforusette hendelser noe godt med seg. Det betød kamp, motgang og smerte. Men hver gang kom jeg meg allikevel gjennom det. Livet gikk videre uten at jeg egentlig stoppet opp og reflekterte over hvordan jeg hadde kommet dit jeg var nå.
– Du er så sterk, hørte jeg menneskene rundt meg si.
– Du takler alt!
Jeg hørte ordene, jeg forsto dem, men jeg tok dem ikke inn over meg. For neste gang jeg sto ovenfor en forandring ble jeg igjen redd, hvordan skulle dette gå, det var vondt, det føltes som mer enn jeg alene skulle kunne klare å bære, selv om jeg visste at jeg nok kunne…
De siste årene har brakt med seg forandringer, noen farvel og mange nye begynnelser. Allikevel er det først nå jeg stopper opp og tenker over alt som har hvert!
Ting forandrer seg igjen….men det var en god forandring, helt til noe uforutsett snek seg innpå.
Min første reaksjon var usikkerhet og reddsel. Dette var en forandring jeg selv kunne velge å gå ifra. En vet hva som er, ikke hva som kommer, ville jeg orke mer?
Jeg begynte å tenke tilbake på alt som en gang har hvert. For første gang satte jeg meg ned og virkelig tenkte over den veien jeg har gått i livet. På alle forandringene som lå bak meg.
Hvordan var det med dem?
Hvordan gikk det tilslutt?
Sannheten er at jeg aldri har opplevd noe vondt her i livet som til syvende og sist ikke har ledet til noe bedre!
Den dagen det gikk opp for meg var så stor, at jeg var sikker på at folk måtte kunne se det på meg.
Det er en livssannhet som brenner seg sterkere fast i meg for hver time som går. Det er min sannhet, fordi jeg har levd den gang på gang på gang.
Plutselig er jeg ikke redd lengre.
Det kan godt være at det ikke blir som man hadde håpet, at noe uforutsett skjer, men det vet man aldri. Og om det nå vister seg og bli ett nytt fjell og bestige, nye utfordringer som må takles, et nytt farvel så gjør det ingenting. For sannheten er at det blir alltid bra tilslutt.
Så hvor går veien her livet når du ikke lenger er redd?
