For å være helt ærlig så har jeg skrevet og slettet dette innlegget flere ganger nå, nettopp fordi det å være kritisk i en sak hvor man på mange måter er enig er vanskelig. Å være kritisk er vanskelig! For om du ønsker å nå frem med poengene dine må du være nøye, klar og tydelig.
Hva er det du kritiserer og hvorfor er du kritisk?
For det er svært sjeldent at de du velger å kritisere er åpen for å sette seg inn i dine meninger og hvorfor du er kritisk! De aller fleste vil bare gå i selvforsvar.
Kjære Morten.
Jeg er en fan og jeg kastet meg ivrig over din kronikk om bloggmammaer som bruker barna sine Chanel vesker. Fordi jeg er helt enig i at eksponering av barn i sosiale medier er en viktig debatt, og jeg liker din stemme. Jeg forventet en sak med gode argumenter og en punch som skapte engasjement rundt en sak som fortjener det.
Etter å ha lest kronikken og sett innslaget på God Morgen Norge var jeg egentlig litt skuffa… For hva er det man ville frem til her?
Ville man frem til at du er skeptisk til at bloggere får #sponsede produkter i bytte mot fine babybilder i sosiale medier? Eller var det hvordan disse gratis produktene skaper kjøpepress?
Hadde det vært greit å vise produktene om de ikke var sponset eller reklame? Er det greit å reklamere for barnevogner så lenge babyen ikke er avbildet i vognen? Eller handlet dette om barna og deres rett til å skape sin egen identitet på nett?
Ut ifra svarene til mammabloggeren som var tøff nok til å møte deg til debatt er jeg ikke helt sikker. Og jeg tror kanskje ikke hun heller var helt klar over hva du ønsker å kritisere. Og det er synd!
Det er synd at så mange av de som kritiserer ikke kan være tydeligere, og mer konsekvent i det de mener er bekymringsverdig. For da kunne man kanskje nådd frem og fått en forståelse.
Når man i en setning kritiserer en bloggmamma for å ta bilder av barna sine, men i den neste setningen «frikjenner» en annen fordi det er så naturlig, er det ikke så rart at man ikke når frem!
Galt å dele bilder på sosiale medier? Ok, hvorfor mener du det? Er det galt pga selve bilde? Er det galt fordi bilde forteller en historie, deler et minne? Er det galt fordi det er så mange som kan se det? Vær nøye når du skal kritisere, og ikke minst vær saklig!
Som mamma og «toppblogger» har jeg så klart mine egne tanker om barn og blogg, men som FunkyGine skrev i går – jeg har ingen fasit!
Mine barn, deres liv, deres historier er ikke en del av min blogg. Jeg kan fint skrive et innlegg om yttertøy og matpakketips uten å bruke dem i bilder eller dele historier fra deres hverdag. For denne bloggen er min, og av og til handler den om mine erfaringer som mamma. Det er et skille, og jeg skal innrømme at det har tatt meg noen år og finne den balansegangen, og når H nå ble født måtte jeg jobbe litt for å klare å holde denne balansegangen.
Jeg håper at kronikken i VG ikke er det siste jeg leser i denne debatten, men jeg håper at god kritikk kommer med gode argumenter og tydeligere hensikter i en så viktig sak!
Stort Smil
Desiree