Det begynner å ble en fem, seks uker siden sist gravid oppdatering. Som jeg sa da jeg først ble gravid ville jeg ikke ta for mye av denne reisen inn i bloggen, men hvis jeg opplevde noe som jeg følte kunne være nyttig lesning for andre, så skulle jeg blogge om det.
Så jeg antar at etter gårsdagens sykehusbesøk, så vil dette innlegget handle om viktigheten ved å ta vare på seg selv under graviditeten!
Etter de 4 første månedene med oppkast har graviditeten egentlig gått på skinner. Lillegutt vokser som han skal, jeg har vært i fin form og mesteparten av tiden merker jeg knapt at jeg er gravid! Dog har det begynt å bli litt vanskelig å knyte skoene 😉
I går skulle jeg endelig tilbake på jobbe på LEVEL etter juleferien, og jeg gledet meg STORT til å ha saltimer igjen! Om mornigen våknet jeg ellers med skikkelig vondt på den ene siden av magen. Ikke kynnere (det har jeg støtt og stadig), ikke rier (langt der ifra), men skikkelig vondt!
Jeg er nå skrudd sammen slik at jeg konkluderte med at det nok skulle gå over og dro på jobb. Gå over gjorde det også på en måte og jeg dro videre fra LEVEL til møter i Oslo. Men hver gang jeg begynte å stresse litt eller bevege meg kom smertene tilbake. Og så slo det meg plutselig! Når kjente jeg egentlig liv sist?!
Fra ganske rolig ble jeg plutselig litt bekymret. Og siden klokken var over fire ringte jeg barsel. Jeg hadde egentlig regnet med å få beskjed om at dette var helt normalt, så når de ville ha meg inn på sjekk ble jeg både redd og bekymret. Det ble en lang kjøretur hjem for å si det sånn.
Gutten som vanligvis romsterer og sparker når jeg kjører bil var helt stille og smertene i magen ville ikke lengre gi seg når jeg satt i ro..
Lillegutt har det heldigvis bra <3 værre er det med mammaen hans..
Vi får hele tiden høre at det å være gravid ikke er en sykdom. Nei – så klart det ikke er det!
Men det er en kjempe påkjenning for kroppen. Den skal tross alt leve for to og utvikle et helt nytt liv. Jeg glemmer det til tider og kjører på som jeg pleier. Nok litt fordi at jeg så ofte får høre at graviditet ikke er en sykdom eller hindring. «Alle» får liksom til alt under graviditeten.
Vel, uten at jeg hadde åpnet munnen en gang konkluderte legen med at jeg nok ikke var så god til å tenke på meg selv og ta hensyn til at jeg faktisk er gravid. Og at mer hvile og mer mat nok var det jeg trengte akkurat nå.
Urinprøvene mine viste blant annet utsalg på ketoner. Ketoner er et avfallstoff som kroppen produserer når den ikke har nok glucose i energi lagrene og heller begynner å bryte ned fett og kroppens eget fettlager for å få nok energi.
Supert om du har et ønske om å gå ned i vekt, ikke så heldig om du er en normalvektig gravid som egentlig skal legge på deg litt ekstra fett.
Altså en indikasjon på at jeg ikke får i meg nok mat, og at dette nå har begynt å gå på bekostning av min egen kropp. Overrasket? Både ja og nei.
Jeg spiser som jeg alltid har gjort, sunt og næringsrikt. Jeg er mer sulten på kvelden enn vanlig og spiser et ekstra måltid før jeg legger meg også, men det er tydelig at jeg trenger ennå mer mat enn de 2-300 kaloriene ekstra en gravid trenger.
Å være gravid er ingen sykdom.. Nei, men du skal ikke ha dårlig samvittighet for å ha andre behov og et annet energi nivå er du er vant med. Og til alle dere som trodde jeg var en sånn «super gravid» , vel det var jeg altså ikke… 😉
Stort Smil
Desiree